En «Paradis» historie fra oktober 2022
En bekjent, 90 år+, hadde timeavtale hos sin fastlege og bestilte taxi for transport til legen. Vedkommende oppgav husets gateadresse og presiserte at dette lå i Paradis.
Etter lengre ventetid uten bil, tok vedkommende kontakt med sentralen og etterlyste bilen. Samtalen ble overført til fører som forklarte at han stod i Hillevåg ved «Paradis Brygge» samtidig som han beklaget at han ikke kunne finne den oppgitte adresse.
Ny bil ble bestilt som først møtte opp i Nils Abels gate, men fant omsider frem til riktig adresse.
Nevnte historie er fortalt til Professor Sylfest Lomheim ,som presiserte at alle kommuner skal ha en instans som påser at navneloven etterleves.
Jeg har forgjeves forsøkt å finne en avdeling innen politisk eller kommunal administrasjon som vil engasjere seg i dette saksområdet.
En henvendelse til Statsforvalteren er ikke besvart
Kartverket sier at dette er en kommunal sak.
Kort og konsentrert sier navneloven at:
Ingen gamle geografiske stedsnavn skal kunne benyttes på salgsvarer som over tid vil kunne føre til at det aktuelle stedet utvides og/eller forflyttes. Leiligheter i blokk er i denne sammenheng en salgsvare.
Og videre at: gamle (over ett hundre år) gårdsnavn og geografiske stedsnavn er fredet og skal bevares.
Andre eksempler på brudd på navneloven:
Husmannsplassen Hillevåg , omtalt fra 1701 har fått navnet Paradis stasjon.
I min barndom var det en bro over jernbanen fra Ladegård. Gikk du over den kom du til den sydligste del av Paradis. Selve gården Ladegård (Lagård, omtalt fra ca 1400) lå i området politihuset-brannstasjonen) Historisk begynner søndre del av Paradis ved nordre bredd av Hillevågsvannet, begrenset av Lyder Sagens gate og jernbanen til nordre del av Lagård Kirkegård
Akropolisvisjonen.
I en samtale med en person fra den greske ambassade en tid tilbake, ble Akropolisvisjonen omtalt som et mulig utviklingsområde i Stavanger. Dersom dette vil bli tilfelle ble det presisert at det da vil det resultere en offisiell protest fra Hellas.
Per Thjømøe Stavanger 23.09.22
Historisk brukte Geografiske Stedsnavn.
I Stavanger har vi flere eksempler på at «velrennomerte» stedsnavn benyttes langt utover det området hvor navnene opprinnelig har vært tilknyttet. Ofte finner dette sted i en forretningsmessig kontekst. I vedlagte notat tar jeg for meg navnet Paradis som unektelig har en god klang, og som nettopp derfor pr i dag er blitt knyttet til en rekke nyetableringer langt utover Paradisområdets historiske avgrensing. Jeg mener dette er uheldig og i åpenbar strid med «Statsnavnlova» som skal sikre gamle gardsnavn og geografiske stedsnavn.
Etter samtale med Byhistorisk Forening Stavanger’s formann håper jeg at foreningen, og da kanskje i samarbeid med Hillevåg- Madla- og Storhaug bydelsutvalg tar «ballen» videre. Herved følger litt av mine tanker om saken. En mappe med to års arbeid er om ønskelig tilgjengelig for eventuell kopiering fra diverse kontakter jeg har hatt om bruk av geografiske stedsnavn generelt.
Etter samtale med Kultur- og Likestillingsdepartementet kan ikke enkeltpersoner gå inn i denne problematikken.
Paradis området i Våland BYDEL
Paradis - navnet ble første gang nevnt i skriv fra 1686. Stedet tilhørte Hetland herred og ble en del av Stavanger ved byutvidelsen i 1866. - er nå (i 2022) en del av Våland bydel. - ref Diverse eldre kart viser området fra nordre del av Lagård kirkegård til nordre ende av Hillevågsvannet, videre ut langs østre del av vannet til Pølsesvingen begrenset oventil av første langsgående gatenett.
Jæren banen ble anlagt fra 1874 til 1878. Smalsporet frem til 1944 da Sørlandsbanen ble fullført under tysk okkupasjon.
Jernbanesporet fulgte Gandsfjorden, - langs Hillvågsvannets bredd gjennom Paradis til Stavanger stasjon ved Bredevannet. Veien fra Ladegård gjennom kirkegården til Paradis ble ombygd med bro da jernbanen ble anlagt. Anlegget ble over tid utvidet mot nord med to spor gjennom tunnel til havnen og mot sør gjennom Paradis og Ladegård ut på fylling i Hillevågsvannet med lokomotiv stall, svingskive, parkering og vedlikehold av vogner, og etter hvert godsterminal. Denne ble flyttet til Ganddal godsterminal i 2007.
I den kontinuerlige utvidelsen mot sør gjennom Paradis og ut i Hillevågsvannet og Ladegårdsområdet var det naturlig at Paradis den gang ble navnet på stedet ( uten fattet vedtak av noen myndighet) hvor jernbanen utvidet sitt området etter som behovet for mer plass økte.
Bydelsområdet ligger i forlengelsen av Stavanger sentrum mot sør i bydelen Våland, gjennom hele Hillevågsvannet delt med Storhaug bydel, langs Lagårdsveien (RV 44), jernbanen og Hillevågsvatnet frem til bydelen Hillevåg. Området er på ca. 211 dekar og det meste av dette ble benyttet av NSB til jern-baneformål og av Linjegods til godstransport. Grunneier i området er NSB og Stavanger kommune. Flere statlige virksomheter som politi og statsforvalter er etablert langs Lagårdsveien.
På halvøyen mellom Gandsfjorden og Hillevågsvannet var biskop Reynolds båt-havn? Hillevåg. Kirken ble ved gave fra Kongen i Bergen ca. 1125 eier av området fra Kannik til Kristianslyst frem til reformasjonen i 1536 hvorpå området ble delt opp og solgt.
Biskop Reinald fra England var den første biskop i Stavanger Domkirke og gjennom Kirken ble han en meget stor eiendomsforvalter.
Stedet hvor stoppestedet nå ligger er første gang vist på kart fra 1701 som husmanns plassen Hillevåg.
Holdeplasser langs en jernbanelinje får normalt navn etter det geografiske stedet det ligger på.
Stoppestedsnavnet Paradis er et brudd på stedsnavn loven og bør endres til Hillevåg, eventuelt Lagård (Ladegård) eller Våland.
I følge «stadnamnlov» skal gamle gardsnavn og geografiske stedsnavn beskyttes mot bruk som over tid vil kunne utvide eller flytte et geografisk sted. Ingen gamle geografiske stedsnavn skal heller ikke kunne benyttes på salgsvarer, slik som eiendom, bygg m.m. som over tid vil kunne føre til at det aktuelle stedet utvides og/eller forflyttes.
Som en kuriositet kan jeg nevne at jeg ca 1937 gikk fra Våland på en trebro over jernbanesporet og kom ned i Paradis for å slippe å gå gjennom kirkegården, gikk så Paradisveien til Paradistrappen for å å komme til Pinå (Tannklinikken på St. Svithun skole). Da hadde jeg spasert rundt den søndre enden av Paradis. ( Jeg var 7år og hadde lært på søndagskolen hva Himmel, Helvete, Døden og Paradis er.
Bane NOR og Solon eiendom står for utbygging av PARADIS BRYGGE i Hillevåg. NSB tok navnet Paradis stasjon i bruk i 2009 og i samme tidsrom flyttet Mariero stasjon sydover mot Vaulen.
Hillevåg- Vaulen – og Hinna stasjoner ble nedlagt og Jåttåvågen stasjon opprettet, alle med ref til riktige geografiske steder.
Området vest for Hillvågsvannet benevnes feilaktig av NSB og Stavanger kommune som Paradisområdet og nå til sist av utbyggerne samme sted.
Til slutt vil jeg påpeke at stoppesteds navnet Paradis aldri er blitt akseptert av den eldre befolkning i Stavanger og kommentaren er gjerne som :
«De e någe så di har funne på inni Oslo uden å spørr oss, men sånn e de vell bare. Ka kan me jørr. De e maktå å pengane så rår.»
Referanse
Lov om stadnamn (statsnamnlova) LOV-1990-05-18-11
Ikrafttredelse 01.07.1991
Sist endret LOV-2021-05-07-34
Rettet 04-04-2022 ( tegnsetting i lister tilpasset universell utforming)
Per Thjømøe
Tlf. 480 00 919
thjomoe.123hjemmeside.no
Stavanger 27-11-22022
Rettet : 28 -1-2023
Forslag til ny rutine for bruk av steds navn i Stavanger
Jeg har per i dag å ikke funnet noen instans om kan, vil eller har myndighet til å endre misbruk av geografiske stedsnavn relatert til gamle historiske navn.
Forslag til opprettelse av en ny Administrativ / Politisk styrt komité som gis ansvar for:
LOV-2021-05-07-34- fra 01.06.2021, rettet 04.04.2022.
Ankeinstans: Statsforvalteren?
Jeg synes det vil være naturlig at de enkelte bydels utvalg tas med i denne prosessen, både når det gjelder forslag om nye navn relatert til deres distrikt, men også ved fjerning av misbruk, som nevnt ovenfor.
Komiteen bør også opprette kontakt med Posten slik at postens nummer kart får riktig navn på aktuelle steder der navn påføres i tillegg til postnummeret.