Artikkel fra Handicapnytt

Første side av artikkelen i Handicapnytt mars 2017.

Side 2 av artikkelen i Handicapnytt.

Handikapnytt mars 2017 Utdrag

Her finner du utdrag fra bladet Handikapnytt Mars 2017.

Her er teksten:

Tilbake i tid til da sydenreiser  ble vanlig, ble adkomst til for bevegelsehemmede en utfordring og oppgave jeg ble satt til å løse i min tidligere jobb på Sola flyplass i Stavanger. Flyselskapene hadde i den tid ansvaret for passasjerer fra de forlot terminalbygget til de, med nødvendig utstyr, var vel ombord.

Med en EU-regel i 2007 og senere norsk forskrift om assistansetjenesten, gyldig fra 16. juli 2013, ble ansvaret for denne tjenesten overført til den enkelte lufthavn. Jeg har utviklet ideen til en ny mobil gangbro for betjening av fly som av ulike årsaker må fjernparkeres. Den vil kunne erstatte flere ulike mobile enheter i en løsning. Alle disse enheter har vanligvis forurensende og støyende motordrift, mens den her foreslåtte mobile gangbro, som bygge med batteridrift, vil bli utslippsfri og støysvak.

Her ligger besparelsen:

1. Den inkluderer trapp som i dag må benyttes ved fjernparkerte fly.

2. Den inkluderer heis som erstat-
ter behov for løfteanordninger for bevegelseshemmede og reduserer derved behovet for assistanstjeneste.

3. Den vil kunne erstatte en «cateringloader».

4. Det vil være plass for utstyr til å rengjøre flykabinen.

5. Avhengig av kundens behov. vil en slik enhet også kunne utstyres med anlegg for 400 hz bakkestrøm til fly.

6. Det vil kunne monteres varme­pumpe/ventilasjonsanlegg for nød­vendig oppvarming av fly ved lengre bakkeopphold.

7. Den vil kunne kjøres/betjenes av en person.

8. Ved fjærnparkering av fly elimineres bruk av "Pushback tractor" 

9. Passasjertransport mellom terminalbygg og mobil gangbro må tilrettelegges og da helst med batteridrevet buss fra/til sentralt plassert sted på terminal.

Sola flyplass var den første med gangbro til terminalbygg, og senere har alle større lufthavner i Norge fått dette. «Verdens første gangbro fra bakkenivå» ble presentert i England i 2011. En slik forbedret utgave fikk Molde for en tid siden, og flere er visstnok på vei. På resterende flyplasser anskaffes «trappeklatrere», noe handikap· organisasjoner ikke bifaller. Internasjonalt er de fleste store lufthavner allerede maksimalt utbygget med terminalbygg som er utstyrt med gangbroer som flyene parkerer ved. Plassmangel ved terminalbroer gjør at fjernparkering i stor grad er nødvendig og blir benyttet. En kjørbar gangbro, som beskrevet ovenfor, finnes ikke i dag. Markedet 

i Norge er for lite for satsing på slikt utstyr. men internasjonalt burde det være et stort marked. Jeg er overbevist om at det er et latent behov som bare venter på en leverandør som vil produ­sere en slik enhet! Jeg er sikker på at det et sted på Vest­landet må finnes en bedrift, som sammen med noen underleverandører, vil være i stand til å utvikle en slik mobil bro som sikrer trinnfri adkomst til og fra fly. Alle nødvendige «Legoklosser» er per i dag mer eller mindre tilgjengelige. Dersom det finnes noen som våger og har vilje til å satse på å utvikle en slik enhet vil det kunne bli mange gode og spennende arbeidsplasser i mange år fremover. 

Det er fortsatt stigende aktivitet innen luftfart

med store bestillinger på nye fly og anlegg av nye flyplasser. Vi har vel de flyplassene vi trenger i Norge, men som et eksempel på ekspansjon av lufthavner, har Kina 206 lufthavner i dag og har nylig kunngjort en økning til 266 lufthavner frem til 2022. De siste 25 årene jeg var ansatt på Sola. ble jeg aktivt engasjert i å effektivisere betjeningen av flyene på bakken med utvikling/anskaffelse av nytt «handling»-utstyr. Det meste kom fra England, Tyskland, USA samt noe fra Danmark og Sverige. Som eksempel nevner jeg et dansk firma som satset på utvikling av av-isingsvogner i 1984. I 2012 var det ca 260 ansatte lokalisert på åtte steder i verden med 570 mill kr. i omsetning og et overskudd på 72 mill kr. Per dags dato har de produsert ca 1000 enheter - og disse er bare i bruk i vinterhalvåret. Broene vil bli brukt hele året og har et mye større brukspotensiale! Det er spennende å tenke på om Norge for en gangs skyld kan greie å produsere slikt materiell for eksport til denne industrien og da spesielt til Kina? Jeg mener at det i Norge vil være mulig å produsere et redskap som beskrevet, dersom kapital for utvikling av en prototype stilles til rådighet med statlig bistand på 15 millioner kroner? Dette vil ikke bare skape nye industri­arbeidsplasser i Norge, men det vil også bidra til å forbedre tilgjengeligheten i verdens luftfart Men uten statlig med­virkning tror jeg det vil bli meget vanskelig å etablere en slik bedrift. Med 200 ansatte etter tre-fire år. vil staten kunne regne med en årlig skatteinngang på rundt 20 millioner kroner, pluss firmaskatt.