Forurensing og drivstofforbruk ved køkjøring

Under køkjøring vet vi at drivstofforbruket og forurensingen fra kjøretøy med forbrenningsmotor øker betydelig.

Godt dokumenterte tall finnes ikke - og er egentlig umulig å fremstille - siden viktige variabler under køkjøring er mange. -  Hastighet, antall start/stopp, temperatur, girkasse, motor, topografi og personlig kjørstil er bare noen av mange variabler.

Transportøkonomisk institutt (TØI) har definert køkjøring som en gjennomsnittshastighet på 13 km/t, med noen start/stopp. Ved slik kjøring øker forbruket på personbiler i snitt med rundt 130-140 prosent sammenlignet med god flyt i trafikken.

Eksempel til ettertanke:

Hastighet 40km/t er lik 666m/minutt. Dette er skiltet hastighet på strekningen FV 44 Haukåsveien - Sandvikveien som  er 500m lang. Når en bruker 5 - 6 minutter på nevnte strekning, blir hastigheten ca. 7-8 km/time og forbruk samt forurensing øker tilsvarende. Dette er en ganske vanlig sneglefart på dagtid.

Når el-bussene en gang kommer vil det likevel ikke bli noen samlet reduksjon i forurensing fra kjøretøy, sett under ett. Nyttetrafikken, og andre biler, hindres ved rundkjøringer slik disse er utformet nå, da bussene får fortrinn, og alle andre må vente. Biltrafikk og nyttetrafikk vil det bli uansett da alle ikke kan ta bussen, enten av praktiske eller andre grunner.   

I en rapport fra 2011 har TØI gjort noen beregninger på køkjøring i norske byer som vist i tabellen under her: